Hvor konservative er polske norskstudenter i sin språkbruk? Hunkjønnsmarkering i norskinnlæreres tekstproduksjon

Main Article Content

Paulina Horbowicz

Abstract

The paper examines the phenomenon of the feminine gender, which in Bokmål is optional. The choice between the masculine and feminine forms is nevertheless not without meaning. It has been proved that if some nouns appear in feminine form earlier in a text, it implies the use of feminine gender on other nouns (Dyvik, 2012). Hence, the appearance of feminine marking on different words is mutually related, and may be shown to be consistent or not. The paper analyses texts written by Polish students of Norwegian on three different levels of language command (A2, B2/C1 and C2+) and investigates their use of feminine marking. The results show that the feminine gender is most often used by beginner learners, which confirms the initial hypothesis. Contrary to expectations, the most advanced students show inconsistency in their choice of feminine marking at least as often as beginner learners. The general conclusion is that the majority of Norwegian learners are not fully aware of the implications which come with the use of the feminine gender.

Downloads

Download data is not yet available.

Article Details

How to Cite
Horbowicz, P. (1). Hvor konservative er polske norskstudenter i sin språkbruk? Hunkjønnsmarkering i norskinnlæreres tekstproduksjon. Folia Scandinavica Posnaniensia, 18, 17-35. https://doi.org/10.1515/10.1515/fsp-2015-0016
Section
Linguistics

References

  1. Bock, K., Miller, C. (1991). Broken Agreement. Cognitive Psychology 23, 45 93.
  2. Dyvik, H. (2009). Å navigere i skriftspråkets rom. Om normklynger i bokmål og nynorsk. Språknytt 3, 18-21.
  3. Dyvik, H. (2012). Norm clusters in written Norwegian. In G. Andersen (ed.) Exploring newspaper language (s. 193-219). Amsterdam/New York: John Benjamins.
  4. Eek, Ø. (2009). Tre ordlister med uoffisiell normering – og sammenhengen de står i: Aftenpostens rettskrivningsordliste (2006), NTB-språket (2007) og Riksmålsordlisten (2007). In H. Omdal, R. Røsstad (eds.) Språknormering – i tide og utide? (s. 123-130). Oslo: Novus forlag.
  5. Faarlund, J. T., Lie, S., Vannebo, K. I. (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitets-forlaget.
  6. Glahn, E., Håkansson, G., Hammerberg, B., Holmen, A., Hvenekilde, A., Lund, K. (2001). Processability in Scandinavian second language acquisition. Studies in Second Language Acquisition 23 (3), 389-416.
  7. Haskell, T., MacDonald, M. (2005). Constituent Structure and Linear Order in Language Production: Evidence from Subject–Verb Agreement. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition 31 (5).
  8. Horbowicz, P. (2011). Norskkompetanse som navigasjonskunst. Folia Scandinavica Posnaniensia 12, 103-113.
  9. Jahr, E.H. (1994). Utsyn over norsk språkhistorie etter 1814. Oslo: Novus Forlag
  10. Jahr, E.H., Mæhlum, B. (eds.) (2009). Norsk lingvistisk tidsskrift 1/2009. Spesialnummer om standard talemål.
  11. Omdal, H. (1999). Språklig toleranse og språklig mangfold. Språknytt 3/4, 4–11.
  12. Ragnhildstveit, S. (2009). Genustildeling og morsmålstransfer i norsk mellomspråk. En korpusbasert studie. Upublisert masteroppgave ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen.
  13. Rosén, V., de Smedt, K. (2000). Er korrekturlesingsevnen di god? Resultater fra SCARRIE. In O. J. Westvik (ed.) Nordlyd: Tromsø University working papers of language and linguistics 28, 214-228.
  14. Sandøy, H. (2009). Standardspråk – kultur og ukultur. In H. Omdal, R. Røsstad (eds.) Språknormering – i tide og utide? (s. 215-228). Oslo: Novus forlag.
  15. Trudgill, P. (1997). Norwegian as a Normal Language. In U. Røyneland (ed.): Language Contact and Language Conflict. Proceedings of The International Ivar Aasen Conference, 14-16 November 1996, Volda College, Volda, 151-158.
  16. Tønnessen, R. (2009). Kva kan vi gjera med ulempene som følger med valfridomen? In H. Omdal, R. Røsstad (eds.) Språknormering – i tide og utide? (s. 241-254). Oslo: Novus forlag.
  17. Vagstein, A. (2009). Hvor mange genus har norsk? En diskusjon om genusinndelingskriterier. Upublisert masteroppgave ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.
  18. Uri, H.(2001). Genusmarkering og hemmelighetskremmeri. In A. Golden, H. Uri (eds.) Andrespråk, tospråklighet, norsk. Festskrift til Anne Hvenekilde (s. 30-44). Oslo: Unipub forlag.